Alt du trenger å vite om sikringsskap

Sikringsskapet er selve hjertet i det elektriske anlegget. All strømmen du bruker går gjennom sikringsskapet. Sikringsskapet er et knutepunkt med store belastninger og risiko for varmgang dersom det oppstår en feil.

Sikringsskap med skrusikringer ​

Dårlige kontaktpunkter og varmgang er spesielt aktuelt i eldre sikringsskap med skrusikringer. Dersom du har et slikt sikringsskap bør du derfor være oppmerksom på følgende forhold:

• Du må minst én gang i året skru til sikringslokkene. Disse har lett for å løsne litt over tid.
  
  

  Går du med planer om å bytte sikringsskap i Oslo området? Ta kontakt med Elektriker Oslo for en gratis befaring.

• Du må aldri sette inn større sikringer enn det som står i kursfortegnelsen. Bruk av for store eller falske sikringer kan føre til overbelastning av ledningen. Dette har ført til en rekke branner. Sjekk at bunnskruen (porselensring) er intakt slik at det ikke er mulig å sette inn en for stor sikring.
• Du må følge med på at sikringene ikke er unormalt varme. Sjekk det om vinteren når strømforbruket er størst. Hvis de er så varme at du ikke kan holde hånden på dem, må du kontakte en elektriker som kan undersøke forholdene nærmere.
• Unngå å skru sikringene ut eller inn mens det er stor belastning på kursen. Det kan føre til lysbuer/gnister som lager sveisepunkter i sikringslokket og i bunnen av sikringselementet. Slike sveisepunkter vil igjen føre til dårlig kontakt og øke risikoen for varmgang. Skru derfor av de apparatene som er tilkoblet kursen før du skrur ut eller inn sikringen. Følg også med på at det ikke ser brent ut i sikringslokket eller i bunn av sikringselementet.
• Du skal ikke ta på ledninger eller koblinger inne i sikringsskapet. Hvis du ser ledninger som har blitt misfarget, eller at isolasjonen rett og slett har begynt å smelte, må elektriker kontaktes snarest!
• Det er ikke lenger tillatt med skrusikringer i nye boliger. Imidlertid finnes det ingen direkte krav om å skifte ut gamle sikringsskap. Hvis du har et sikringsskap med skrusikringer, tyder dette på at det elektriske anlegget ditt begynner å bli gammelt og sannsynligvis ikke er tilpasset dagens bruk. En oppgradering av sikringsskapet, med bruk av automatsikringer og jordfeilbrytere med fordeling av belastningen over flere kurser vil definitivt øke sikkerheten. Kontakt fagfolk og be om et tilbud!

Sikringsskap med automatsikringer

​Det kan også forekomme feil og varmgang i nyere sikringsskap. Det skyldes gjerne at sikringsmateriellet ikke fungerer som det skal, at det er en overspenning eller at det har skjedd en feil ved montering eller arbeid i sikringsskapet. Vær klar over at slike feil kan utvikle seg over tid og først bli alvorlige etter lang tid; kanskje flere år. Det er imidlertid begrenset hvor mye du selv får kontrollert i et nyere sikringsskap. Du bør likevel regelmessig ta en titt i sikringsskapet. Legg hånda utenpå dekselet og kjenn etter varme sikringer. Rare lukter og lyder eller blinking i lyset kan også være tegn på at noe er galt. Ta kontakt med en elektriker dersom du er i tvil.

Inntakssikringer ​

Mange eldre boliger har et sett med skrusikrninger der hvor strømmen kommer inn i huset (inntaket). Inntaksbokser med skrusikringer ble i hovedsak benyttet frem til slutten av 1980-tallet. Disse er gjerne plassert på loftet eller i kjelleren avhengig av om strømmen kommer via luftledninger eller kabel i bakken. Mange er rett og slett ikke klar over at de har slike sikringer bortgjemt på loftet. Derfor blir de sjelden ettersett også. Erfaringer viser imidlertid at det ofte oppstår dårlig kontakt, korrosjon og varmgang i disse inntaksboksene, noe som lett kan medføre brann. Det er derfor viktig at også disse sikringene blir ettersett, fortrinnsvis av en fagmann. Du kan kjenne utenpå sikringene at de ikke er for varme og hvis de er det, må du straks kontakte en elektriker.

Jordfeilbrytere ​

En jordfeilbryter skal automatisk koble ut strømmen dersom det oppstår en jordfeil i det elektriske anlegget eller i noen av de tilkoblede apparatene. På denne måten beskyttes du mot støt og strømgjennomgang ved jordfeil. Jordfeilbryteren vil også beskytte mot brann som kan oppstå dersom jordfeilstrømmen blir stor.

I løpet av de siste tiårene har det gradvis blitt stilt strengere krav om bruk av beskyttelsestiltak for å unngå jordfeil, og jordfeilbrytere er det mest vanlige tiltaket. Om ditt anlegg inneholder jordfeilbryter, avhenger av hvilke krav som gjaldt da anlegget var nytt. I en ny bolig vil det i hovedsak være en jordfeilbryter på hver kurs. Slik er det ikke nødvendigvis på eldre anlegg.

Dersom du ikke har jordfeilbrytere i ditt sikringsskap, bør du vurdere en ombygging av sikringsskapet. Det er ikke noe formelt krav om å ettermontere jordfeilbrytere, men det vil absolutt øke sikkerheten til det elektriske anlegget. Vær for øvrig oppmerksom på at endringer eller utvidelser på det elektriske anlegget kan utløse krav om bruk av jordfeilbryter. Dette kan bl.a. gjelde ved rehabilitering av bad, opplegg av nye kurser, installasjon av nye varmekabler eller nye utvendige stikkontakter. Elektrikeren din kan fortelle mer om dette!

Jordfeilbrytere og automatsikringer med integrert jordfeilbryter (jordfeilautomater) finnes i ulike utførelser og har ulike egenskaper avhengig av bruksområde. Kontakt fagfolk som vil gi deg råd om hva som er riktig for deg! Les mer om testing av jordfeilbrytere, og hva du gjør hvis jordfeilbryteren har løst ut.

Jordfeilvarsler

​Jordfeilvarsleren skal varsle med lyd- og lyssignal hvis det oppstår jordfeil. Slik får du beskjed om at det finnes en feil. Jordfeilvarsleren kobler ikke ut strømmen ved feil slik jordfeilbryteren gjør. Du kan slå av lyden på de fleste jordfeilvarslere, men feilen forsvinner ikke av den grunn! Det var mange som ignorerte varslingen tidligere, og jordfeilvarsler er ikke lenger tillatt brukt i boliger. I stedet er de erstattet av skjerpede krav til bruk av jordfeilbrytere.

Jordfeil kan utgjøre en stor brann- og berøringsfare. Dersom du har en jordfeilvarsler i anlegget ditt som varsler om feil, må du snarest gjøre følgende:

1. Slå av alle kurssikringer. Hvis jordfeilvarsleren overvåker bare deler av installasjonen slår du kun av de kursene som varsleren overvåker. Enkelte varslere kan få strømtilførsel fra en av kurssikringene. Den kursen må stå på for at varsleren skal virke. Informasjon om dette skal fremkomme av kursfortegnelsen.
2. Jordfeilvarsleren skal nå slutte å varsle om jordfeil.
3. Vipp opp en og en kurs til jordfeilvarsleren på nytt begynner å varsle om feil.
4. Den siste kursen du vippet opp igjen har antagelig en feil. Slå denne kursen av igjen.
5. Vipp deretter opp de gjenværende kurssikringene med unntak av den med feil på.
6. Se på hva som er tilkoblet den kursen du har feil på. Trekk ut støpselet på alle tilknyttede apparater, skjøteledninger etc. og skru av eventuelle varmekabler, varmeovner, lamper etc. som er tilkoblet denne kursen.
7. Prøv deretter å vippe opp kurssikringen igjen. Hvis jordfeilvarsleren ikke varsler om feil nå, har du feil på noe av det du skrudde av eller trakk ut. Plugg inn eller skru på igjen ett og ett apparat til jordfeilvarsleren igjen varsler om feil.
8. Det apparatet du sist plugget inn eller skrur på har feil. Det apparatet eller de delene av installasjonen som har feil må ikke benyttes før feilen er utbedret.
9. Dersom overnevnte tiltak ikke hjelper og jordfeilvarsleren fremdeles varsler om feil, er feilen sannsynlig i den faste installasjonen. Du må i så fall tilkalle elektriker for å få rettet feilen. Vær oppmerksom på at en jordfeil ofte kommer og går, noe som kan gjøre letingen etter feil både vanskelig og tidkrevende.

Overspenningsvern

Overspenninger kommer inn i hus og hjem via strømnettet. Dette kan gjøre store skader på anlegget ditt og det elektriske utstyret du har tilkoblet. Overspenninger forårsakes av lynnedslag i, eller i nærheten av, kraftledninger eller ved inn- og utkobling av store belastninger til strømnettet. Skader etter overspenninger er ofte store og tydelige, men det kan også være mindre skader som ikke oppdages med det første. Dette kan føre til mer alvorlig skade, varmgang og branntilløp på et senere tidspunkt. Beskytt derfor hjemmet ditt med et overspenningsvern.

Alle nye hus skal ha et overspenningsvern montert i sikringsskapet. De fleste eldre anlegg har ingen beskyttelse, og det er fornuftig å ettermontere dette. Flere forsikringsselskap tilbyr rabatt på boligforsikringen dersom du har overspenningsvern.

Erfaringene viser at TV, dekoder, radio, PC, modem, telefon, fryser, kjøleskap o.l. ofte blir skadet i forbindelse med overspenninger. Et overspenningsvern vil ikke nødvendigvis beskytte denne typen utstyr fullt ut, og det er smart å trekke ut en del av disse kontaktene hvis det brygger opp til tordenvær eller du reiser på ferie. Overspenninger kan også komme inn gjennom telefonlinje og kabelnett. Du bør derfor trekke ut telefon- og antennekabler. I tillegg til overspenningsvernet i sikringsskapet er det lurt å sette inn pluggbare overspenningsvern i umiddelbar nærhet av utstyret du ønsker å beskytte. Det vil beskytte mot siste rest av overspenninger som overspenningsvernet i sikringsskapet slipper igjennom.

Ta kontakt med elektrikeren! Han kan fortelle deg hvilke ulike overspenningsvern som passer sammen for å gi best mulig beskyttelse! Sjekk alltid overspenningsvernet etter et tordenvær. Ved kraftige eller gjentatte overspenninger kan det bli ødelagt.

Innholdet er hentet fra: http://www.elsikkerhetsportalen.no/privat/se-ogs%C3%A5/Sikringsskapet

Ansvar:

Informasjonen om regelverket er kun ment som veiledning som ikke erstatter juridisk rådgivning. Vi tar ikke ansvar for at informasjonen er oppdatert til de til enhver tid gjeldende regler og forskrifter. Du har selv ansvaret for å undersøke gjeldende regelverk. El-tilsynsloven og forskrift om elektroforetak mv. ligger tilgjengelig på lovdata.no.

Vi tar intet ansvar for skade, tap eller lignende som skyldes at du alene baserer deg på informasjon fra våre nettsider. Dette gjelder både informasjon om gjeldende regelverk, og informasjon om fremgangsmåter osv.